Månedarkiv for september, 2008

Sjå på han då, på feil side av gjerdet

Første skikkelege uveret denne hausten er over. I dag var vi ein liten styggeverstur mellom restane av nysnøen som sørvestkulingen la att etter seg oppe i høgda. Det var då eg kom på at eg kanskje skulle leite fram eit vårbilete.

"0 besøk, 0 sidevisninger, 0,00 sider/besøk"

Biletet er eit arkivfoto og einkvar likskap mellom motivet og personane nemnde i innlegget er tilfeldig.

Det burde eg kanskje prøve å gjere noko med, eg veit ikkje. Ville eit trugsmål om å slette heile bloggen hjelpe? Naturlegvis ikkje. Kanhende burde eg skrive litt om det viktigaste som har hendt i kongeriket i helga, nemleg at Burre dansa seg ut av “Skal vi danse” Eller skal eg la pietisten og gledesdreparen i meg stå fram som indignert over at to av heltane mine, Lasse Kjuus og Kjetil André Aamodt let seg nytte av TV2 i deira kampanje som går ut på å usannsynleggjere markering av alt som kan smake av idrettslege opp- og nedturar utan alkohol ? I programmet “God kveld Norge” vart dei presenterte som Burresupporterar benka ved eit bord fullt av TV2-sponsa champagne og høge glas. Om også andre ting enn bordet og glasa var fulle av champagne, veit eg sjølvsagt ikkje, men dei fekk i alle høve fram poenget sitt.
Nei, eg trur eg heller vil sitere ein klok mann som ein gong skal ha sagt noko slikt:
“Den tida ein kosar seg med å kaste bort, er slett ikkje bortkasta”.
Og så lenge ein har “0 besøk, 0 sidevisninger, 0,00 sider/besøk”er er det stort sett berre mi eiga tid eg kastar bort. Så de skal ikkje sjå bort frå at eg brått er attende med meir lausprat.

Vilkårleg fakturering


Vakkert. Men alt har sin pris. Og faktureringsrutinene verkar temmeleg vilkårlege.

To dagar, nærmast identisk vermelding

På ettersanking
Sjølve sankardagen

I

Skal tru

Dette var ikkje i samsvar med vermeldinga. Frå Sæbø mot Leknes. Eit sjeldant bilete. Ikkje mange som tek bilete herifrå utan at Slogen er hovudmotiv. Men han er der, inni skoddeheimen.


Ja, det er faktisk dit vi skal. Hornindalsrokken

Jaudå. Han skein av. Langt ned til Tussavtnet. 900 m rett ned.

18-3-15


Eg spreidde kustgjødsel her om dagen. Sauene kjem snart heim frå fjellbeite. Ja, ja, kjem og kjem.. det er i alle høve sankardag neste laurdag.

Men som sagt, sauene kjem snart til gards og då må dei ha mat. Difor spreier eg vanlegvis litt kunstgjødsel etter hoslåtten for å få opp litt beite og for at graset skal halde seg friskt ei stund utover hausten.På ein del av markane har eg spreidd pressaft og naturgjødsel, så der nyttar eg rein nitrogengjødsel, men elles spreier eg fullgjødsel. “18-3-15″ står det på sekkene. Det tyder at dei små grå korna inneheld omlag 18%Nitrogen, 3% Fosfor og 18% Kalium.

Ein kan av og til få inntrykk av at kunstgjødsel er ei forferdeleg gift, men alt dette er stoff som plantene isolert sett treng for for å vekse, halde seg friske og verte næringsrike. Når det likevel vert sett spørsmålsteikn ved bruken av kunstgjødsel, har dette, om ein ser bort frå det ideologiske, hatt meir med dosering, opptak, avrenning og forureining å gjere. Men at overdriven bruk fører til forringing og utarming av matjorda er det få som nektar på.

Grunnlaget for all berekraft er krinslaup.Vi har vel alle høyrt om karbonkrinslaupet (fotosyntesen osb.). Litt mindre kjent er vel kanskje nitrogenkrinslaupet. Og har nokon nokongong høyrt om fosfor eller kaliumkrinslaupet? Slik eg ser det, er det her hovudproblemet meg kunstgjødselen ligg. Han er rett og slett ikkje berekraftig i seg sjølv. Det har vore litt fokus på fosfor siste tida. Kvar einaste ein av oss treng om lag 1g pr. dag av dette stoffet gjennom maten vi et. Fosfor er eit stoff ein utvinn i gruver, mesteparten vert nytta i kunstgjødsel, plantene tek det opp, dyr og menneske et plantene, og vi et plantene og dyra. Fosforet endar dermed i havet, og gruvene, dei tømest. Raskt.

Så når Erik Solheim og Kofi Annan snakkar om behovet for ein grøn revolusjon i Afrika og samstundes talar om betre infrastruktur “for å transportere inn kunstgjødsel”. Når det vert tala om at auka handel med matvarer (og dermed meir transport av m.a.fosfor og kalium over lange avstandar)skal få dei fattigaste ut av fattigdomen. Det er då eg stiller spørsmålet: Korleis kan det ha seg at vi så lett gløymer at krinslaup er grunnaget for all berekraft ?

Likevel, i dag skal eg vaske og smørje opp kunsgjødselspreiaren min. Seinare i haust skal eg ta nye jordprøver som skal vere grunnlaget for ein ny gjødselplan. Så får vi vone at dei har kunstgjødsel på budene neste år også. Men om 50 år, kva då ?

Om du går gjennom "Fields of gold" eller "Hell & High Water"

Eg laga meg ein gong ei liste over bloggar eg ofte var innom og la dei på lesaren til Google. På den måten kunne eg halde meg oppdatert på kven som la ut nytt stoff utan å måtte klikke meg rundt og sparte meg nokre sekund om dagen på det. No er det ei stund sidan eg var innom, men i går sjekka eg ut kva som ligg bak alle lenkene rundt om på hovudsida til Google og eg klikka meg inn på “leser”. Heilt tomt. Det einaste som låg der var dei siste to innlegga mine på “Den blå Klinkekula”.

Samstundes høyrde eg Liverpool-songen “You never walk alone” på radioen. Eg er ikkje Liverpool-fan. Interessa mi for fotball har faktisk minka proposjonalt med auken i fotballrundtomkringpratet på TV. Før kunne ein sjå kampen og så kunne ein snakke om han med verkelege menneske etterpå. No er alt gjennomanalysert og ferdigtygd før ein trykker på “Av” knappen på TV. Men som sagt, eg høyrde “You never walk alone” og lista over oppdaterte bloggar var og er tom. Ein kan verte Liverpool-fan av mindre.

Elles så høyrde eg ei anna tekstline i går som surrar rundt i hovudet mitt i dag. Ho går slik:

If you’re walking through hell and high water

Please don’t do it alone

Lina er henta frå songen “Hell & High Water” av og med Black Stone Cherry. Eg veit lite om bandet bortsett frå at medlemene er fire unge menn frå Kentucky som spelar skikkeleg, god, og hard rock. Eg vil ikkje gå god for kor politisk korrekte dei er. Og kanskje er det å reklamere for slik musikk ein risikosport dersom ein vil framstå som seriøs. Men eg vart rett og slett glad av å høyre gjennom songane dei har lagt ut på myspace. Glad på ein måte som liknar kjensla ein har etter å ha høyrt Springsteen med songane frå “We shall over come”. Det held i lange baner for meg.

Moralen i dag er altså: If you’re walking through hell and high water, please don’t do it alone. Men stol ikkje på internett.

Lerka

Biletet har eg knabba frå www.agderfugl.net

I fjor haust publiserte eg ein post der eg siterte 1. verset av Per Sivle sin tekst “Lerka”. Dette har ført til at minst halvparten av dei som landar her på bloggen via ein eller annan søkemotor har søkt på “Å vesle lerka” eller noko liknande. For ikkje å skuffe alle desse, legg eg no ut alle fire versa. At dei 3 første versa byrjar med “Og” er ikkje trykkfeil. I alle høve ikkje frå mi side. Om rettskriving var Per Sivle si sterkaste side veit eg ikkje.

Lerka

Og vesle lerka, ho hev det so
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin finaste song,
so trur ho på våren med ein einaste gong.
“Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!”

Og vesle lerka, ho hev det slik
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og trallar i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
“Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!”

Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned, og so fær ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takkar so glad
vår herre for maten, med kvitter og kvad
“Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!”

Gud signe deg! Du er fuglen min, du!
Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gjev meg i soltru å kveda med deg:
“Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili-tirili-ti!”

Per Sivle

Dersom du hamnar på denne sida og eigentleg er ute etter å vite meir om lerker, fuglar altså, må eg berre sende deg vidare til miljolare.no. God tur vidare.