Månedarkiv for september, 2008
Biletet er eit arkivfoto og einkvar likskap mellom motivet og personane nemnde i innlegget er tilfeldig.
.jpg)
Eg spreidde kustgjødsel her om dagen. Sauene kjem snart heim frå fjellbeite. Ja, ja, kjem og kjem.. det er i alle høve sankardag neste laurdag.
Men som sagt, sauene kjem snart til gards og då må dei ha mat. Difor spreier eg vanlegvis litt kunstgjødsel etter hoslåtten for å få opp litt beite og for at graset skal halde seg friskt ei stund utover hausten.På ein del av markane har eg spreidd pressaft og naturgjødsel, så der nyttar eg rein nitrogengjødsel, men elles spreier eg fullgjødsel. “18-3-15″ står det på sekkene. Det tyder at dei små grå korna inneheld omlag 18%Nitrogen, 3% Fosfor og 18% Kalium.
Ein kan av og til få inntrykk av at kunstgjødsel er ei forferdeleg gift, men alt dette er stoff som plantene isolert sett treng for for å vekse, halde seg friske og verte næringsrike. Når det likevel vert sett spørsmålsteikn ved bruken av kunstgjødsel, har dette, om ein ser bort frå det ideologiske, hatt meir med dosering, opptak, avrenning og forureining å gjere. Men at overdriven bruk fører til forringing og utarming av matjorda er det få som nektar på.
Grunnlaget for all berekraft er krinslaup.Vi har vel alle høyrt om karbonkrinslaupet (fotosyntesen osb.). Litt mindre kjent er vel kanskje nitrogenkrinslaupet. Og har nokon nokongong høyrt om fosfor eller kaliumkrinslaupet? Slik eg ser det, er det her hovudproblemet meg kunstgjødselen ligg. Han er rett og slett ikkje berekraftig i seg sjølv. Det har vore litt fokus på fosfor siste tida. Kvar einaste ein av oss treng om lag 1g pr. dag av dette stoffet gjennom maten vi et. Fosfor er eit stoff ein utvinn i gruver, mesteparten vert nytta i kunstgjødsel, plantene tek det opp, dyr og menneske et plantene, og vi et plantene og dyra. Fosforet endar dermed i havet, og gruvene, dei tømest. Raskt.
Så når Erik Solheim og Kofi Annan snakkar om behovet for ein grøn revolusjon i Afrika og samstundes talar om betre infrastruktur “for å transportere inn kunstgjødsel”. Når det vert tala om at auka handel med matvarer (og dermed meir transport av m.a.fosfor og kalium over lange avstandar)skal få dei fattigaste ut av fattigdomen. Det er då eg stiller spørsmålet: Korleis kan det ha seg at vi så lett gløymer at krinslaup er grunnaget for all berekraft ?
Likevel, i dag skal eg vaske og smørje opp kunsgjødselspreiaren min. Seinare i haust skal eg ta nye jordprøver som skal vere grunnlaget for ein ny gjødselplan. Så får vi vone at dei har kunstgjødsel på budene neste år også. Men om 50 år, kva då ?
Samstundes høyrde eg Liverpool-songen “You never walk alone” på radioen. Eg er ikkje Liverpool-fan. Interessa mi for fotball har faktisk minka proposjonalt med auken i fotballrundtomkringpratet på TV. Før kunne ein sjå kampen og så kunne ein snakke om han med verkelege menneske etterpå. No er alt gjennomanalysert og ferdigtygd før ein trykker på “Av” knappen på TV. Men som sagt, eg høyrde “You never walk alone” og lista over oppdaterte bloggar var og er tom. Ein kan verte Liverpool-fan av mindre.
Elles så høyrde eg ei anna tekstline i går som surrar rundt i hovudet mitt i dag. Ho går slik:
Moralen i dag er altså: If you’re walking through hell and high water, please don’t do it alone. Men stol ikkje på internett.
Biletet har eg knabba frå www.agderfugl.net
I fjor haust publiserte eg ein post der eg siterte 1. verset av Per Sivle sin tekst “Lerka”. Dette har ført til at minst halvparten av dei som landar her på bloggen via ein eller annan søkemotor har søkt på “Å vesle lerka” eller noko liknande. For ikkje å skuffe alle desse, legg eg no ut alle fire versa. At dei 3 første versa byrjar med “Og” er ikkje trykkfeil. I alle høve ikkje frå mi side. Om rettskriving var Per Sivle si sterkaste side veit eg ikkje.
Lerka
Og vesle lerka, ho hev det so
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin finaste song,
so trur ho på våren med ein einaste gong.
“Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!”
Og vesle lerka, ho hev det slik
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og trallar i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
“Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!”
Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned, og so fær ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takkar so glad
vår herre for maten, med kvitter og kvad
“Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!”
Gud signe deg! Du er fuglen min, du!
Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gjev meg i soltru å kveda med deg:
“Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili-tirili-ti!”
Per Sivle
Dersom du hamnar på denne sida og eigentleg er ute etter å vite meir om lerker, fuglar altså, må eg berre sende deg vidare til miljolare.no. God tur vidare.

.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)


Siste kommentarer