Om vel ei veke har vi den 8. mars, kvinnedagen, og eg er glad eg er mann. Kvifor? No er eg t.d. i ferd med å legg ut eit nytt innlegg her på museet. Desse innlegga vert stort sett til ved at eg har med meg kamera på mi meir og mindre målretta vandring gjennom kvardagen, klipper ut små bitar av det eg støyter på, kjem heim og ropar “Eg fann, eg fann” i det eg trykker “Publiser”. Dette slepp eg altså unna med.
Eg har ein mistanke om at det ikkje hadde vore så enkelt om eg hadde vore dame. Dersom du er dame, bloggar og har nokonlunde bra helse, skal du liksom vere verdsmeister i alt. Du skal vere gourmetkokk, globetrottar, ha grøne fingrar og overstimulerte ungar, alltid ha ryddig kjøkenbenk og ha god greie på musikk og litteratur. Og så må du strikke, hekle, brodere og gimpe. Berre for å nemne noko
Likevel er det nesten berre damer som bloggar.
Siste kommentarer