BNP og oljefest

Øystein Stray Spetalen ventar seg 10 år med oljefest og gikk i Dagens Næringsliv den 22. april ut med fylgjande spådom.

Jeg tror vi kommer til å få ti år med et helt fantastisk marked innenfor olje. Du ser aldri igjen 30-tallet på oljeprisen, ever in your life, sier Spetalen til avisen.


Truleg har mannen rett i det med festen. Kven det derimot vert festleg for er meir usikkert. Eg for min del vert litt skeptisk når økonomane kjem dragande med «BNP». Stray Spetalen hevdar at ein dramatisk auke i energikostnadane ikkje får alvorlege fylgjer for økonomien. Årsak: BNP har auka så mykje at andelen som vert nytta til energi likevel ikkje vert urovekkande stor. Skal ein vurdere denne utsegna er det ein føresetnad at ein veit kva BNP står for. Svein Sjøberg, professor i realfagsutdanning ved UIO,skriv dette om BNP:

BNP per capita fanger bare én eneste dimensjon, nemlig den økonomiske. Denne endimensjonale målestokken trekker derved bort oppmerksomheten fra at andre faktorer kan være minst like viktige for at folk skal ha det bra. Konsentrasjonen om bare det økonomiske leder oss til å tro at alt det andre deretter kommer av seg selv.

Men i tillegg til bare å fange bare en dimensjon, altså den økonomiske, er BNP per capita dårlig også for dette formål. For et gjennomsnitt fanger ikke inn ulikheter og skjevheter i et samfunn! Hvis 9 av 10 tjener null, mens den tiende tjener en million, da blir gjennomsnittet 100 000. Men det samme gjennomsnittet blir det også i et land der alle tjener 100 000. På statistikken kommer disse to landene likt ut. Men i det ene landet lever alle bra, i det andre lever 90 % i den største nød, mens noen få kan velte seg i stor rikdom.

Like ille er det at BNP bare fanger inn den ‘synlige’ delen av økonomien, den del som finner veien til et ‘marked’. Et stort antall bilulykker fører til at BNP øker, likedan at mange ligger på sykehus. Privat omsorg for syke og gamle gir for eksempel ingen uttelling på BNP, mens hvis de samme menneskene plasseres på sykehus eller institusjoner med lønnet personale, så øker BNP.

Bruk av mål som BNP per capita har altså minst tre åpenbare svakheter: Det antyder at det økonomiske er det viktigste av alt, den skjuler skjevhet og urettferdighet og den fanger bare inn det som omsettes på et marked.

Det kan altså være viktig å minne om noe helt grunnleggende: Økonomisk vekst er ikke noe mål i seg selv, men må være et middel for å nå noe langt viktigere: det viktige er hvordan mennesker har det, hva slags liv de lever, om de er sunne og friske, at de har tilgang til det de trenger, at deres liv kan preges av frie valg der de kan realisere seg selv, et liv der ikke hele livet er en skjebne, der alt er gitt eller forseglet fra fødselen.

Konklusjonen må være at utsegna til Stray Spetalen i alle fall ikkje er «fattigmanns trøyst»og det hadde heller ikkje skada om han hadde teke inn over seg at høg oljepris ikkje eine og åleine skuldast lave investeringar i t.d. oljeriggar dei siste 20 åra, men at også politiske og ikkje minst fysiske realitetar spelar inn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *