Etter soleglad. Og før.

Det har vore tid for minneord. Gode ord. Gripande ord. Eg har ofte kjempa med tårene. Noko forferdeleg og meiningslaust har skjedd. Men no, no er det slik det skal vere.

No sit eg her og undrar meg.Eg har ei formeining om at dei eigenskapane hjå eit menneske som vert framheva i eit minneord, er dei eigenskapane som betyr mest for oss. Eigentleg. Er vi då flinke nok til å verdsetje dei same eigenskapane hjå kvarandre i kvardagen ? Og er det samsvar med dei ideala media formidlar og det som eigentleg betyr noko for oss når livet verkeleg dreg seg til ?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *